Skip to content

[WII] Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1, legg vekk kaffen!

Jeg gikk for ikke så altfor lenge siden til anskaffelse av Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1 til Nintendo Wiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii… *dunk splætt* ..og for et spill! Jeg skal ærlig innrømme at det vant valgkampen mot New Super Mario Bros. ettersom at jeg allerede hadde Super Mario Galaxy og madammen er ihuga fan av Harry Potter-universet. Hun hadde det til PC fra før, men eier en Mac. Nåvel.

Etter min påtvungne handletur og personlige lovnader til meg selv om at jeg ikke skulle ha noe (ja, særlig) endte jeg altså opp med dette spillet, og et ganske lekkert par med sko om jeg må få lov til å innrømme det selv.
Jeg kom så hjem og satte i gang med nyanskaffelsen i håp om at dette skulle bli en knallsuksess og med forventninger som et bortskjemt barn fra Sandefjords beste strøk på julaften. Kanskje det blir BMW i år? Fikk jo bare Opel i fjor…

Det som møtte meg derimot, var noe så skuffende at selveste bin Laden ville svømt opp fra sin våte grav (som forøvrig er et perverst forsøk av den amerikanske marine på å parodiere Davy Jones’ locker) og sprengt hele stasen til pokkerivold. Begrunnelse følger.

Her satt jeg altså på kanten av sofaen med en wiimote i den ene hånda og en nunchuck i den andre, klar til å blåse dødsetere ut av lufta med Lamstivosløvus, Petrificus Totalus, Expelliarmus og bollemus. Med Gygrid på venstre som raser gjennom lufta på en hjemmemekka Harley tilhørende en tidligere straffedømt (uskyldig var’n og!) og meg selv i hovedrollen i sidevogna (som forsåvidt får meg til å føle meg som hunden i Aristokattene) starter vi det episke eventyret med å slåss mot Voldemorts trofaste tilhengere. Og her begynner altså marerittet.

Dersom du har spilt et hvilket som helst tilfeldig skytespill, for eksempel Counter-Strike, så vil du kunne sette deg inn i situasjonen jeg nå beskriver.

Se for deg at du spiller Counter-Strike, Battlefield 2 eller F.E.A.R, men i stedet for din trofaste Logitech G15-mus så har du i stedet fått en halv agurk innpakket i svetteplast. Da var kanskje elendigheten over tenkte du vel nå, men tro om igjen. Denne halvsvette og innvendig blaute grønnsaken må du altså sikte inn på et spesielt punkt nederst på skjermen din, og dersom du har drukket kaffe eller tatt ecstasy i dag så vil det vise seg å være en noe utfordrende oppgave. Forestill at du skal gjøre dette MENS du raser gjennom luften side om side med en brautende halvkjempe på en elendig motorsykkel, mens svarte skikkelser raser bak, foran og ellers overalt og prøver å skyte deg ut av lufta. Hvordan antar du at det hele utarter seg for deg?

Jeg tror du som jeg og mange andre autodidaktanalytikere der ute vil komme fram til samme statistiske svaralternativ og det lyder som noe alá hillbillie-Bob og kona Mary Sue i øverkøya på Color Fantasy etter litt for gammeldansk og litt for lite kostfiber.

Meeeen til tross for all arbeidet produsenten har lagt ned for å trakassere Parkinson-pasienter i dette tilfellet så kom jeg alltså til slutt gjennom dette stadiet med ubevisste signaler fra TVen om at kaffe bør man ikke drikke og metamfetamin går ikke hånd i hånd med tryllestavvifting. Det gjelder forsåvidt deres egen tryllestav også gutter. Obs obs.

Men trodde du det skulle bli bedre nå? Da må du tro om igjen. Det var vel noe av det samme St. Peter sa til tyske-Adolf etter den hendelsesfylte vårdagen i Førerbunkeren, før St. Peter lo rått og sendte ham nedenom og forbi hjem.
Etter denne lite spasmevennlige runden i vogna til Gygrid så følger en seanse i en kafé, med samme form for Parkinson-trakassering og ønsker om stø håndledd, og slik fortsetter altså dette eventyret. Nå har ikke jeg spilt det noe særlig lengre enn til byggeplassen der man skal redde gompefødte, men jeg kan forestille meg hva som skjer videre. Pluss en slange som hadde fått Midgardsormen til å føle seg som en anorektiker.

Jeg tror ikke jeg har lyst til å spille dette noe mer. Men for all del, kos dere!… med stygge blikk fra Norsk Parkinsonforbund og reduserte muligheter for inntak av partydop.

EA, kundeservice og Battlefield 2 uten plate

Vil du spille Battlefield 2 på nett? Har du ikke optisk drev? Frykt ikke, du trenger bare et fotografi av platen(e), nøklene, datoen i dag og epostadressen din, så kan EAs kundeservice legge til Battlefield 2 Complete Collection på Origin-kontoen din. Forresten så trenger du en Origin-konto også.
Det er ikke spesielt vrient, det krever bare tålmodighet ettersom at minst en time går med på å sitte i forskjellige kundeservicekøer på EAs live chat.

Nå kan jeg endelig spille Battlefield 2 igjen! Hurra!

Spotify går fra gratis til freemium – The return of P2P?

Spotifys logoMan kan i dag lese på Dagbladets nettsider om at Spotify ikke lenger vil tilby ubegrenset musikklytting mot reklameinnslag i ny og ne. De går nå over til en såkalt Freemium-modell der basistjenesten er gratis, men tilleggstjenester koster.

I utgangspunktet var Spotify en tjeneste som tilbød ubegrense musikklytting gratis, så lenge du kunne få tak i en invitasjon. Alle som hadde Premium-abonnementet genererte invitasjoner, og Premium-abonnentene inviterte flere brukere som kunne velge å benytte seg av gratistjenesten med reklameinnslag, eller bestille Premium-abonnementet. Dette pågikk ganske lenge, før Spotify delte seg opp i Premium, Unlimited og Open. De forskjellige tilbudene lot deg høre på musikk med varierende kvalitet, eller bitrate om du vil. Open tilbød 128 kbps, Unlimited tilbød 192 og Premium tilbød 320 i tillegg til muligheten for å benytte Spotify på smarttelefonen.
Nå gjør de nye inngrep for å håve inn enda mere penger. De begrenser Open-tilbudet til ca. 200 spor i måneden, eller 20 album om du vil. I følge Dagbladets artikkel tilsvarer dette ca. 20 minutter om dagen. Du kan fortsatt høre alle de 200 sporene på en dag, men da vil du ikke kunne høre på noe resten av måneden med mindre du bestiller Unlimited eller Premium som koster henholdsvis 49 og 99 kroner i måneden.

En ting er at Spotify ønsker å tjene mere penger, men hvor bra er egentlig dette for musikkindustrien i dag? På 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var musikkindustrien preget av piratkopiering, heksejakt og søksmål. Tjenester som Napster og LimeWire har møtt enorme krav fra plateselskapene og Napster bukket under i 1999. Da Spotify kom på banen gikk piratkopieringen ned og det gikk lengre og lengre mellom hver gang man hørte om heksejakt etter og søksmål mot musikkpirater.
Hva vil effekten av denne utrolige begrensningen av Spotifys gratistilbud resultere i?

En hærskare av artister bruker nettopp Spotify for å markedsføre seg. Om lytterne liker materialet er det ikke sjeldent at de kjøper plata. Ikke bare begrenser Spotify nå muligheten for nye artister til å markedsføre seg, men de sender også mange lyttere tilbake til piratkopieringen. Vi kan nok forvente at P2P og heksejakten kommer på banen igjen.

ISO-filer med skjulte filer

ISO-filer med skjulte filer.. grrr! Kødda ei stund med dette før jeg fikk det til.

Dersom du bruker Linux og har ei stor ISO-fil som ikke virker så stor likevel når du mounter den så kan dette skyldes at filene er skjulte. Linux klarer ikke å se disse filene, men fortvil ikke! Du kan bare installere WinRAR i Wine, åpne ISOen din i WinRAR via Wine og vips, der er filene! Så kan du pakke de ut og gjøre det du måtte ønske!

Enjoy!

Windows XP i VirtualBox 4.0 (Debian Squeeze)

Etter å ha glodd på «Installing Devices» på 100% i installasjonen av Windows XP 64-bit i VirtualBox 4.0 en stund begynte jeg å ane at noe var galt. Det viste seg å være riktig, at noe var galt altså. Etter litt googling viste det seg at installasjonen ikke tåler at endel enheter er slått på. Jeg slo av lyd, USB, floppy og satte network til bridged med mitt wlan-interface. Dette viste seg å løse problemet.

Håper dette er til hjelp for noen der ute!

Han med bloggen – blir det billigere nå?

På torsdag skreiv jeg et innlegg om bussetikette, uvitende om hvor hardt skjebnens ironi skulle bite meg i ræva senere på kvelden.

Jeg skulle nemlig til Sandefjord samme kveld, etter å ha vært tolv timer på skolen. Da jeg satte meg på bussen kl 21.11 og bussen kjørte fra Bisjord, fant jeg ut hvorfor Vestviken Kollektivtrafikk har valgt å IKKE servere tre-retters middag med dessert og dans på bussene sine.
Jeg følte meg nemlig sånn passelig overdrevent kvalm.. og tenkte derfor mere på å holde kveldens hjemmelagde fiskesuppe for meg selv.. kall meg egoist, men jeg har ikke lyst til å maten min med andre. Spesielt ikke den maten jeg har på innsiden av meg selv.. weird, huh?

Jeg bruker alltid kort på bussen. Dette kortet har jeg i lommeboka mi, som jeg bare vipper åpen slik at jeg ikke behøver å ta ut kortet. Dermed sparer jeg tid, noe de gamle damene IKKE gjør når de betaler med 80 femtiøringer fordi at de skal fra Larvik til Tønsberg på honnnnørr’. Når jeg da setter meg ned på bussetet så har jeg som regel votter eller hansker på meg, som gjør det relativt vanskelig å plassere lommeboka i lomma uten å ta de av. Derfor legger jeg som regel lommeboka i setet ved siden av meg, mens jeg blant andre ting tar av meg vottene, fikser på headsettet, endrer sang i Spotify på iPhonen etc. Deretter legger jeg lommeboka på innsiden av jakkelomma.

Noen ganger legger jeg derimot bare lommeboka på setet av gammel uvane. Det gjorde jeg denne gangen, hovedsaklig fordi jeg var mer opptatt av å holde ingrediensene i fiskesuppa hemmelig, framfor å putte lommeboka i jakkelomma. Det kunne jo tenkes at det var noen industrispioner der fra Bagatelle eller lignende.. etter at Hellstrøm forsvant har det tilsynelatende gått ganske på dunken der har jeg hørt.

Vi fartet så videre på veien mot Sandefjord, før vi endelig kom til Hjertnespromenaden i Sandefjord, hvor jeg gikk av for å gå på 03 ut til Framnes på Vesterø’en. Da jeg kom av bussen sjekka jeg lommene som vanlig. Dette tok da litt tid, ettersom at jeg hadde hundre og ørt-og-førti lommer. Da jeg omsider var ferdig konkluderte jeg med at jeg hadde mista jævelskapen på bussen. Grrr… Så jeg stilte meg likesågreit på bussholdeplassen og venta på 03.. og håpa på at herren, eventuelt damen som de sier på vestsida av Sosslo, bak rattet hadde en telefon og kunne bruke den til å ringe han som kjørte 01.

Da 03 endelig kom så viste det seg at fyren ikke hadde en telefon. Ingen telefon. Hvilken bussjåfør går på jobb uten telefon? Men kanskje han hadde brevdue.. Jeg fikk i allefall lov til å sitte på gratis ut til Framnes, muchoas gracias for det!

Etterhvert fikk jeg sperra kortet mitt, slik at ingen kunne tømme kontoen min. Dagen etterpå meldte jeg lommeboka savna, bestilte nytt kort, bestilte en midlertidig studenterklæring fra skolen og tok ut kontanter i banken. Før hittegodsavdelinga hos VKT ringte meg om at de hadde funnet lommeboka mi.

Vi reiste så til Tønsberg, ettersom at vi skulle videre til Horten og over med ferga, der vi henta lommeboka på VKT. Da jeg kom inn på VKT, rettelse.. hallen utenfor kontoret til VKT, var det selvsagt litt kø.. Ettersom at samtlige busspassasjerer som reiser med bussene til VKT ser Fanden på veggen og tror de kan løpe fra ham ved å hive seg mot dørene, som er låst. Enten det eller så er de livredde for å ikke komme først på bussen, eller komme på bussen i det hele tatt. Eller kanskje de tror de får sin plass i himmelen og 72 jomfurer dersom de kommer seg på bussen så fort som menneskelig mulig.

Jeg kom meg omsider inn på kontoret til VKT, der jeg beskrev lommeboka mi til damene bak disken. Men dama bak disken rakk såvidt å gå inn på bakrommet for å hente den fram, før kollegaen ropte at «JAMMEN INGER, DET ER JO HAN MED BLOGGEN». Da hadde tydeligvis damene på VKT sittet på jobben og lest bloggen min. Så det er det dere gjør damer?
Jeg antok i allefall uansett det verste. At den unge damen i midten av tjueåra (får jeg billigere reisekort nå?) hadde funnet mine mannsjåvinistiske blogginnlegg med halvnakne damer i utfordrende posisjoner (jeg vedder på at 90% av dere søker etter de as we speak), og skulle til å pryle meg i ekte Ottar-stil. Men den gang ei!
I sitt forsøk på å spore meg opp hadde nevnte unge dame med det sjarmerende smilet (får jeg rabatt nå da?) lekt litt detektiv og søkt etter meg på Google. Onkel Google hadde da servert bloggen min på sølvfat, hvor jeg tidligere på kvelden hadde skrevet et innlegg om irriterende passasjerer. Dette hadde disse damene da lest, ledd og skrytt av. I’m famous!

Så skjebnens ironi tok en solid jafs av skinkene mine den kvelden, ettersom jeg også var ganske susete på bussen. Men heldigvis fikk jeg lommeboka mi tilbake. Moralen med historien er at hvis du mister noe, så sørg for at du er høyt på rankinglista hos Google! Da får du antakeligvis sakene dine tilbake, urørt.. og husk, hvis busselskapet du reiser med leser bloggen din, så skriv kun positivt! Jeg venter mitt gratis månedskort i posten neste måned, for det er jo jul snart!

Busskjøring

Det må være skrekkelig å være bussjåfør. Skrålende kjerringer, folk med beina oppetter seteryggen, folk som slurper og slafser, høylytte telefonsamtalere, FOLK SOM BETALER MED MYNT.
Skaff et busskort, eller nøyaktig sum i størst mulig valuta. Skal du betale 27, så kom med en tjuekrone, en femmer og to enere, ikke 27 enere eller (GUD FORBY, og jeg er ateist!) 54 femtiøringer.

Jeg pendler med buss stort sett hver dag, enten skal jeg til skolen, hjem fra skolen, til kjæresten, hjem fra kjæresten, eller et annet sted. Buss er the only way to travel, med mindre du har din egen motoriserte farkost.
På grunn av dette er det så grønnjævlig irriterende når en eller annen idiot ikke klarer å yte riktig bussetikette. Hva er så dette? lurer du sikkert på, dersom du ikke gjør det så regner jeg med at du følger disse reglene.. gjør du ikke så har vi en «avtale» bak skuret.. come alone.

  • Vær i besittelse av et busskort, eller bring riktig sum i størst mulig valuta.
  • Sjekk om bussen faktisk går dit du skal. Går du til Fokserød? Å..du gjør ikke det, neivel. Gratulerer, du har herved kasta bort tiden til cirka 30 mennesker bare fordi at du er for lat til å sjekke ruta. Ring 177, det er tre siffer, og bare to av de er forskjellige.
  • Ikke ta med deg sølete mat eller drikke på bussen. This one’s obvious, right?
  • Ikke ta med deg mat eller drikke som lukter sterkt av det ene eller det andre, uavhengig av hvor godt du liker det og hvor sikker du er på at alle de andre på bussen kommer til å elske det. Ikke alle av oss elsker chili con carne, hvitløk eller duften av karamell.
  • Sett deg ned.
  • Gå ut bak dersom du sitter nærmere midten enn fronten.
  • Ikke snakk til sjåføren.
  • Ikke rop i telefonen, vi driter i om du skal til Sandefjol’ og hvor mye du har å bære på. Vi hjelper deg gjerne av etterpå, men vi har ikke så lyst til å føre small talk med deg om hvor vondt du har i beina. Vi kjenner deg ikke. Bryt isen med noe annet enn dine plager og lidelser.

Det kommer sikkert flere etterhvert som jeg pendler mere.

</RANT>

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: