Skip to content

Han med bloggen – blir det billigere nå?

15. november 2010

På torsdag skreiv jeg et innlegg om bussetikette, uvitende om hvor hardt skjebnens ironi skulle bite meg i ræva senere på kvelden.

Jeg skulle nemlig til Sandefjord samme kveld, etter å ha vært tolv timer på skolen. Da jeg satte meg på bussen kl 21.11 og bussen kjørte fra Bisjord, fant jeg ut hvorfor Vestviken Kollektivtrafikk har valgt å IKKE servere tre-retters middag med dessert og dans på bussene sine.
Jeg følte meg nemlig sånn passelig overdrevent kvalm.. og tenkte derfor mere på å holde kveldens hjemmelagde fiskesuppe for meg selv.. kall meg egoist, men jeg har ikke lyst til å maten min med andre. Spesielt ikke den maten jeg har på innsiden av meg selv.. weird, huh?

Jeg bruker alltid kort på bussen. Dette kortet har jeg i lommeboka mi, som jeg bare vipper åpen slik at jeg ikke behøver å ta ut kortet. Dermed sparer jeg tid, noe de gamle damene IKKE gjør når de betaler med 80 femtiøringer fordi at de skal fra Larvik til Tønsberg på honnnnørr’. Når jeg da setter meg ned på bussetet så har jeg som regel votter eller hansker på meg, som gjør det relativt vanskelig å plassere lommeboka i lomma uten å ta de av. Derfor legger jeg som regel lommeboka i setet ved siden av meg, mens jeg blant andre ting tar av meg vottene, fikser på headsettet, endrer sang i Spotify på iPhonen etc. Deretter legger jeg lommeboka på innsiden av jakkelomma.

Noen ganger legger jeg derimot bare lommeboka på setet av gammel uvane. Det gjorde jeg denne gangen, hovedsaklig fordi jeg var mer opptatt av å holde ingrediensene i fiskesuppa hemmelig, framfor å putte lommeboka i jakkelomma. Det kunne jo tenkes at det var noen industrispioner der fra Bagatelle eller lignende.. etter at Hellstrøm forsvant har det tilsynelatende gått ganske på dunken der har jeg hørt.

Vi fartet så videre på veien mot Sandefjord, før vi endelig kom til Hjertnespromenaden i Sandefjord, hvor jeg gikk av for å gå på 03 ut til Framnes på Vesterø’en. Da jeg kom av bussen sjekka jeg lommene som vanlig. Dette tok da litt tid, ettersom at jeg hadde hundre og ørt-og-førti lommer. Da jeg omsider var ferdig konkluderte jeg med at jeg hadde mista jævelskapen på bussen. Grrr… Så jeg stilte meg likesågreit på bussholdeplassen og venta på 03.. og håpa på at herren, eventuelt damen som de sier på vestsida av Sosslo, bak rattet hadde en telefon og kunne bruke den til å ringe han som kjørte 01.

Da 03 endelig kom så viste det seg at fyren ikke hadde en telefon. Ingen telefon. Hvilken bussjåfør går på jobb uten telefon? Men kanskje han hadde brevdue.. Jeg fikk i allefall lov til å sitte på gratis ut til Framnes, muchoas gracias for det!

Etterhvert fikk jeg sperra kortet mitt, slik at ingen kunne tømme kontoen min. Dagen etterpå meldte jeg lommeboka savna, bestilte nytt kort, bestilte en midlertidig studenterklæring fra skolen og tok ut kontanter i banken. Før hittegodsavdelinga hos VKT ringte meg om at de hadde funnet lommeboka mi.

Vi reiste så til Tønsberg, ettersom at vi skulle videre til Horten og over med ferga, der vi henta lommeboka på VKT. Da jeg kom inn på VKT, rettelse.. hallen utenfor kontoret til VKT, var det selvsagt litt kø.. Ettersom at samtlige busspassasjerer som reiser med bussene til VKT ser Fanden på veggen og tror de kan løpe fra ham ved å hive seg mot dørene, som er låst. Enten det eller så er de livredde for å ikke komme først på bussen, eller komme på bussen i det hele tatt. Eller kanskje de tror de får sin plass i himmelen og 72 jomfurer dersom de kommer seg på bussen så fort som menneskelig mulig.

Jeg kom meg omsider inn på kontoret til VKT, der jeg beskrev lommeboka mi til damene bak disken. Men dama bak disken rakk såvidt å gå inn på bakrommet for å hente den fram, før kollegaen ropte at «JAMMEN INGER, DET ER JO HAN MED BLOGGEN». Da hadde tydeligvis damene på VKT sittet på jobben og lest bloggen min. Så det er det dere gjør damer?
Jeg antok i allefall uansett det verste. At den unge damen i midten av tjueåra (får jeg billigere reisekort nå?) hadde funnet mine mannsjåvinistiske blogginnlegg med halvnakne damer i utfordrende posisjoner (jeg vedder på at 90% av dere søker etter de as we speak), og skulle til å pryle meg i ekte Ottar-stil. Men den gang ei!
I sitt forsøk på å spore meg opp hadde nevnte unge dame med det sjarmerende smilet (får jeg rabatt nå da?) lekt litt detektiv og søkt etter meg på Google. Onkel Google hadde da servert bloggen min på sølvfat, hvor jeg tidligere på kvelden hadde skrevet et innlegg om irriterende passasjerer. Dette hadde disse damene da lest, ledd og skrytt av. I’m famous!

Så skjebnens ironi tok en solid jafs av skinkene mine den kvelden, ettersom jeg også var ganske susete på bussen. Men heldigvis fikk jeg lommeboka mi tilbake. Moralen med historien er at hvis du mister noe, så sørg for at du er høyt på rankinglista hos Google! Da får du antakeligvis sakene dine tilbake, urørt.. og husk, hvis busselskapet du reiser med leser bloggen din, så skriv kun positivt! Jeg venter mitt gratis månedskort i posten neste måned, for det er jo jul snart!

From → Dagligdags

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: